Du har kanskje hørt om DoS og DDoS . Tanken bak et slikt angrep er å ødelegge serverne til enhver organisasjon, og dermed ikke tillate dem å tilby tjenester til brukerne. Ofte blir en organisasjons hovedserver bombardert med så mange tilgangsforespørsler at den krasjer, og nekter tjenesten til noen.
Ransom Denial of Service (RDoS) er lik, bortsett fra at hackerne fungerer som utpressere. La oss se hva Ransom Denial of Service (RDoS) er og hvordan vi kan forhindre det ved å ta passende forholdsregler.
Hva er Ransom Denial of Service (RDoS)?
Ransom Denial of Service er når hackere ber deg om å betale dem et beløp, og truer med å starte et DDoS-angrep (Distributed Denial of Service) hvis du ikke betaler innen en bestemt dato og klokkeslett.
For å vise at de mener alvor med RDoS-angrep, kan hackere også starte et DDoS-angrep i en kort periode mot organisasjonen de løser ut. Du har kanskje også hørt om Ransomware : Hackere krever penger etter å ha kryptert alle dataene på en organisasjons servere.
Når det gjelder Ransomware, krypterer hackere først en organisasjons data og sender deretter en løsepengemelding som sier at de vil dekryptere dataene når de får pengene. Med RDoS sendes et notat før enhver handling, som tydelig sier at hackeren har tilgang til selskapets servere og krever et visst beløp i kryptovaluta innen en bestemt dato. Hvis midler ikke overføres til hackere, kan de fortsette å kryptere organisasjonens data.

Løsebeløpsnektelse (RDoS) Varsel om løsepenger
RDoS jakter på frykten for tap av data og tvinger folk til å betale for å unngå DDoS-angrep.
Bør løsepengene betales?
Eksperter sier at du ikke bør betale løsepenger. De hevder at hvis en organisasjon godtar å betale utpressingshackere, vil også andre hackere bli interessert i å tjene penger på denne måten. Dette vil oppmuntre andre hackere til å begå utpressing.
Eksperter sier også at det ikke er noen garanti for at det ikke vil være et DDoS-angrep eller et Ransomware-angrep selv om løsepengene er betalt. Videre vil slike handlinger oppmuntre andre hackere til å utføre lignende utpressingshandlinger.
Bør du la utpressere skremme deg til å betale pengene de krever? Svaret er nei. Det er bedre å ha en plan for å bekjempe et slikt scenario. Den neste delen handler om hvordan du forbereder deg på et DDoS-angrep. Hvis du har en plan på plass, trenger du ikke lenger frykte DDoS, RDoS, løsepengevare eller lignende hackingproblemer.
RDoS-angrepsforebyggende tiltak

Å være forberedt er nøkkelen til å håndtere situasjonen med letthet
Hvis et DDoS-angrep skjer etter at hackere krever løsepenger, er forberedelse nøkkelen til å håndtere situasjonen med letthet. Det er derfor det er viktig å ha en plan for DDoS-angrepsbeskyttelse. Når du planlegger å beskytte mot et DDoS-angrep, anta at det kan skje flere ganger. På den måten vil du kunne lage en bedre plan.
Noen lager en katastrofegjenopprettingsplan og bruker den til å komme seg etter et DDoS-angrep. Men dette er ikke hovedformålet med artikkelen. Du må minimere trafikken til bedriftens nettsted eller servere.
For en "amatør"-blogg kan det hende at 1 times nedetid ikke har noen stor innvirkning. Men for sanntidsbehandlingstjenester - banker, nettbutikker og lignende - er hvert sekund viktig. Det er noe du bør huske på når du oppretter en DDoS-angrepsresponsplan i stedet for en gjenopprettingsplan etter angrep.
Noen viktige punkter å vurdere når et RDoS- eller DDoS-angrep finner sted er:
1. Hva kan Internett-leverandøren din gjøre for deg?
2. Kan vertsleverandøren din hjelpe deg ved å ta nettstedet ditt fra verten for en stund (til DDoS-angrepet stopper)?
3. Har du tredjeparts sikkerhetsleverandører, som Susuri, Akamai eller Ceroro som kan oppdage DDoS-angrep så snart de starter? Disse tjenestene kan også blokkere angrep ved å identifisere ulike faktorer som geografi osv.
4. Hvor lang tid vil det ta å endre serverens IP-adresse før angrepet stopper?
5. Har du vurdert en skybasert plan som kan øke båndbredden når DDoS oppstår? Økt båndbredde betyr at hackere må anstrenge seg mer for å utføre angrep. DDoS-angrep vil raskt stoppe fordi hackere må ordne med flere ressurser for å ta ned bedriftens servere.
Se mer: