For mange mennesker virker emulering og virtualisering like, men det er faktisk noen forskjeller mellom disse to konseptene. Når en enhet emuleres, erstatter en programvarebasert struktur en maskinvarekomponent. Det er mulig å kjøre en komplett virtuell maskin på en emulert server. Virtualisering lar imidlertid den virtuelle maskinen kjøre direkte på maskinvaren uten å bruke de nødvendige behandlingssyklusene for å emulere maskinvaren.
Virtualisering
Virtualisering deler en fysisk datamaskin inn i flere "virtuelle" servere. Virtuelle maskiner (VM-er) opererer på dedikert maskinvare uten å være avhengig av hverandre.
Med virtualisering deler du et fysisk system inn i ulike uavhengige miljøer, kalt virtuelle maskiner. Det hjelper deg med å lage flere datasimuleringer med dedikerte ressurser fra servermaskinvaren.
Mulighetene til serverbasert systemarkitektur (SBSA) ligner et serversystem ved hjelp av hypervisor eller VMM (Virtual Machine Monitor).
Virtualisering har flere muligheter og implementeringsnivåer.

Virtualisering deler en fysisk datamaskin inn i flere "virtuelle" servere
Emulator
Emulering er et konsept for å skape et miljø som etterligner egenskapene til ett system på et annet system. Emulatorer etterligner kvaliteten og logikken til én prosessor for å kjøre på en annen plattform effektivt.
Emulering er en fin måte å kjøre et operativsystem eller programvare i et hvilket som helst annet system. Emulering har fordeler som lav kostnad, enkel tilgang og hjelper til med å kjøre utdaterte programmer i eksisterende systemer.
Emulatoren konverterer de nødvendige CPU-instruksjonene for arkitektur og kjører den på en annen arkitektur. Emuleringsplattformer kan nås eksternt av alle og er enklere å bruke.

Emulering er et konsept for å skape et miljø som etterligner egenskapene til ett system på et annet system
Viktige forskjeller mellom virtualisering og emulering
I motsetning til virtualisering krever emulering en programvarebro. I virtualisering kan du få direkte tilgang til maskinvaren.
Hovedforskjellen mellom virtuelle maskiner og emulatorer er at virtuelle maskiner kjører kode direkte med et annet sett med domener på språket som brukes.
Grunnleggende emulering krever tolk. Denne tolken oversetter kildekoden og konverterer den til et format som kan leses av vertssystemet for videre behandling.
I kontrast, i en emulator, kjører ikke gjesteoperativsystemet på fysisk maskinvare. Emulatorer er tregere enn virtuelle maskiner. Emulatorer er ikke avhengige av CPU mens virtuelle maskiner bruker CPU.
I motsetning til emulering, plasserer virtualisering et fysisk lag mellom maskinvaren for å kontrollere tilgangen til den. Dette bidrar til å dele ressurser mellom klienter, ettersom virtualisering gir deg tilgang til serverressurser.
Virtuelle maskiner bruker direkte ressursene til sentralsystemet. I tillegg er VM-løsninger dyrere og komplekse enn emuleringsteknikker. Men virtualisering gir mer gjennomstrømning, har minimal overhead og bedre sikkerhetskopierings- og gjenopprettingsløsninger.
Se mer: