Fordi det er begrensninger for statiske IP-er, søker noen administratorer å bruke dynamiske IP-er i stedet. DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) er en protokoll for dynamisk tildeling av IP-adresser til enheter koblet til et nettverk. Så DHCP vs statisk IP, hva er forskjellen?
192.168.100.1 er en privat IP-adresse som kan tilordnes en hvilken som helst lokal nettverksenhet. Den kan også tildeles som standard IP-adresse for enkelte rutermodeller.
En statisk IP-adresse er en fast IP-adresse som er konfigurert i datamaskin- eller ruterinnstillingene. Noen Internett-leverandører (ISPer) krever at du oppgir en statisk IP-adresse på datamaskinen eller ruterens TCP/IP-innstillinger for å kunne koble til Internett.
Hvis du setter opp Windows Server 2016 som en domenekontroller eller gjør en annen produksjonsserverfunksjon på nettverket, bør du sette den opp med en statisk IP-adresse.
Hver enhet koblet til Internett har sin egen IP-adresse (Internet Protocol). Men det finnes flere typer IP-adresser. Hver type har sitt eget formål og har en viss betydning for nettverkssikkerhet.